Garmin 62s GPS mottaker

Nå vet jeg i hvert fall hvor jeg er.

Det finnes et utall av GPS-mottakere. Jeg har ingen forutsetninger for å si hvilken som er best. Men, jeg kan si at jeg har vært kjempefornøyd med min Garmin 62s. Den ble kjøpt inn ca 2012, og bærer i dag preg av å ha vært med på mange turer siden den gang.

Jeg setter spesielt pris på at den kan bruke gratiskart (open street map) – erfaringen med disse er at de er fullt på høyde med betalingskartene som Statens Kartverk utgir. Med gratiskartene kan jeg velge sommer eller vinterversjon, slik at f.eks. stiene avspeiler om de er for gange eller ski.

Mottakeren kan koples til pc, for å laste ned kart, eller for å laste opp sporlogg. Sistnevnte er en «kjekk å ha» greie, sporloggen kan brukes på f.eks. Google Earth for å lage en visualisering av turen.

62s bruker 2 AAA batterier, som gir strøm til ca 12 timer bruk. Bakgrunnslyset, om du vil ha det på, påvirker naturligvis batterilevetiden. De siste årene har jeg brukt oppladbare batterier fra Panasonic. Like lang brukstid som vanlige batterier, og det at de kan lades på nytt, betyr at de er svært økonomiske. Det er også mulig å bruke NiMh batterier, og lade disse via usb-kabelen. Dette har jeg ikke testet.

Nødpeilesender

Nødpeilesender

Det kan hende, at behovet for hjelp oppstår på tur. En brukket fot, uvær… Eller om en går seg vill. Da tar du frem mobiltelefonen, og oppdager at det ikke er dekning. Eller at batteriet er flatt. Kjedelig, for å si det mildt.

Derfor tar jeg med denne lille enheten på tur: En personlig nødpeilesender. Ca 150 gram, liten og kompakt, tar ikke plass, og gjør ikke mye på totalvekten. Batteriet har en levetid på 6 år. Skulle det verste skje, at det er behov for et redningshelikopter, så aktiveres denne nødpeilesenderen på noen få sekund. Den foretar automatisk en lokalisering med GPS, og via satellitt så sender den ut posisjonen, slik at redningstjenesten blir varslet.

Skulle du være så uheldig å ligge i en smal dal eller kløft med begrenset satellittdekning, så er det godt å vite at det brukes satellitter som går i lav bane. Det vil derfor etableres varsling i løpet av 10 – 20 minutter uansett. I tillegg så sender også denne ut på en nødfrekvens som brukes av lufttrafikken, slik at de også vil kunne motta nødsignalet. Alt i alt, så gir dette en stor sikkerhet for at nødsignalet skal bli oppfattet raskt, og at det ikke går unødvendig tid før hjelpen er på vei.

Ulempen – om jeg kan bruke den betegnelsen, er at dette er bare for livstruende nødsituasjoner. Aktivering av senderen varsler og setter i gang et stort hjelpeapparat. Ikke det du gjør om du bare har fått en flis i fingeren.